Tolkeloven og maskinoversettelse: når må du bruke tolk?

Hva loven sier, paragraf for paragraf

Tolkeloven, lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (LOV-2021-06-11-79), har gjeldt siden 1. januar 2022. Sitatene fra loven er hentet fra lovteksten på lovdata.no.

§ 1 Formål

Loven skal «bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk». Den skal også bidra til at tolker holder en faglig forsvarlig standard.

§ 2 Hvem loven gjelder for

Loven gjelder tolking til og fra norsk, for offentlige organer som bestiller og bruker tolk i Norge. Som offentlig organ regnes «organer som omfattes av forvaltningsloven, domstolene og påtalemyndigheten». IMDi forklarer at det betyr de statlige og kommunale organene som omfattes av forvaltningsloven. Godkjente private barnehager, grunnskoler og videregående skoler er nevnt uttrykkelig, og private regnes som offentlige organer når de treffer enkeltvedtak eller utfører tjenester på vegne av et offentlig organ.

§ 4 Barn skal ikke tolke

«Offentlige organer skal ikke bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon.» Unntak kan gjøres i nødssituasjoner, eller når det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene ellers må anses forsvarlig. IMDi skriver at forbudet gjelder selv om barnet eller foreldrene samtykker, og at du heller ikke skal bruke familiemedlemmer, venner eller tilfeldige personer som tolk.

§ 6 Når du skal bruke tolk

Offentlige organer skal bruke tolk når det følger av en annen lov. Ellers skal de bruke tolk «når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste». Det skal blant annet legges vekt på om partene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter. I annen kontakt med personer som ikke kan kommunisere på norsk, bør organet vurdere å bruke tolk.

§ 7 Kvalifisert tolk

Når plikten til å bruke tolk gjelder, skal det brukes kvalifisert tolk, det vil si en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister. Kravet kan fravikes når det ikke er forsvarlig å vente på en kvalifisert tolk, i nødssituasjoner eller når andre sterke grunner tilsier det. IMDi skriver at disse unntakene skal praktiseres strengt.

§ 8 Oppmøte, skjerm eller telefon

«Offentlige organer kan bruke fremmøtetolking eller fjerntolking.» Fjerntolking er tolking via skjerm eller telefon. Bruker organet fjerntolking, skal det sikre tilfredsstillende tekniske løsninger, opplæring av ansatte og personvernet.

Dispensasjonen fram til 31. desember 2026

§ 7 femte ledd lyder: «Fram til 31. desember 2026 er det dispensasjon fra kravet om å bruke kvalifisert tolk. Kongen kan gi forskrift om forlengelse av dispensasjonen.» Dispensasjonen gjelder kravet om at tolken skal være kvalifisert. Plikten til å bruke tolk i § 6 og forbudet mot å bruke barn i § 4 har ingen slik dispensasjon.

IMDi skriver at offentlige organer dermed «ikke er pliktige til å bruke kvalifisert tolk før etter denne datoen», og anbefaler å bruke kvalifisert tolk også i overgangsperioden. I IMDis juridiske veileder til loven, publisert i november 2025, står det at bestemmelsen åpner for at dispensasjonen kan forlenges ved behov.

For 1. januar 2027 betyr det, slik lovteksten står på lovdata.no 17. september 2026: Uten en forskrift om forlengelse faller dispensasjonen bort, og der plikten til å bruke tolk gjelder, skal tolken være kvalifisert, med de unntakene § 7 andre ledd gir. Sjekk lovdata.no før årsskiftet, og finn gjerne allerede nå ut hvilke kvalifiserte tolker som finnes på språkene dere trenger.

Hva IMDi sier om KI og maskinoversettelse

IMDi publiserte 25. september 2025 en egen side om tolkeloven og kunstig intelligens. Den trekker grensen slik:

• Der loven krever tolk, kan KI ikke erstatte tolken. Når tolk følger av lov, eller er nødvendig for rettssikkerhet eller forsvarlig tjeneste, er det ifølge IMDi «kun kvalifisert menneskelig tolk som kan sikre rettssikkerheten og ivareta forsvarlig tjenesteyting».
• I enklere situasjoner kan KI brukes. IMDi nevner «enkle og uformelle henvendelser, korte samtaler i skranke eller på telefon, eller skriftlige oversettelser av mindre kritisk informasjon». Så lenge rettssikkerheten ikke står på spill og kommunikasjonen kan gjennomføres forsvarlig, er det ikke i strid med tolkeloven.
• Vurderingen ligger hos deg. Det er alltid fagpersonen og virksomheten som har ansvaret for å vurdere om en situasjon krever tolk, og ønsket om å bruke KI kan ikke overstyre kravet om kvalifisert tolk.
• Skriv grensen inn i retningslinjene. Organer som jevnlig bruker tolk, omtrent 50 oppdrag i året eller mer, skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk etter § 9. IMDi anbefaler at de også definerer når det er forsvarlig å bruke KI.

Slik vurderer du en konkret samtale

Rekkefølgen under bygger på lovteksten og IMDis veiledning. Den er veiledning, ikke juridisk rådgivning, og virksomhetens egne retningslinjer bør også sjekkes.

• 1. Krever en annen lov tolk? Særlover på blant annet helse-, barnevern- og utlendingsfeltet kan gi plikt til å bruke tolk. Da bruker du tolk.
• 2. Har saken betydning for personens rettigheter eller plikter? IMDi skriver at tolk først og fremst kan være nødvendig i prosesser som leder fram til inngripende avgjørelser, når viktig informasjon skal formidles til eller fra enkeltpersoner, og i andre saker med stor betydning for den enkelte.
• 3. Kan dere kommunisere forsvarlig uten tolk? Det avhenger av språkferdigheter, situasjonen og hvor kompleks informasjonen er. Vurderer du at det ikke er forsvarlig, skal tolk brukes, også om personen selv ønsker å klare seg uten.
• 4. Er det en enkel, hverdagslig beskjed? IMDi skriver at det som regel ikke er nødvendig med tolk ved alminnelig daglig kommunikasjon og enkle beskjeder, som ved henting og levering i skole eller barnehage. Her kan maskinoversettelse være et forsvarlig hjelpemiddel, så lenge dere faktisk forstår hverandre.
• 5. Er du fortsatt i tvil? IMDi: «Hvis du er i tvil om det er behov for å bestille tolk, vil det oftest være riktig å gjøre det.»
• 6. Hvem skal ikke tolke? Barn, familiemedlemmer, venner og tilfeldige personer. IMDi fraråder også å la tospråklige kolleger som er ansatt til andre oppgaver, tolke, fordi det lett fører til rolleforvirring.