Tolk til foreldresamtale: når skolen må bruke tolk, og hvordan

Skoler er offentlige organer etter tolkeloven og skal bruke tolk når det er nødvendig for rettssikkerheten eller for å gi forsvarlig hjelp og tjeneste, og Udir og IMDi nevner blant annet utviklingssamtaler og saker om skolemiljø og tilrettelegging som situasjoner der tolk kan være nødvendig. Eleven skal ikke tolke for sine egne foreldre. Bestill tolk i god tid, og sett av ekstra tid til samtalen, fordi alt skal sies to ganger.

Av Koine · Publisert 17. september 2026

Skolen er et offentlig organ etter tolkeloven

Tolkeloven § 2 regner organer som omfattes av forvaltningsloven, som offentlige organer, og nevner i tillegg private grunnskoler og videregående skoler som er godkjent etter opplæringslova og privatskolelova. Udir skriver det rett ut: «Barnehager og skoler skal, som offentlige organer, bruke tolk i henhold til kravene i tolkeloven.» Det gjelder også SFO og tjenester skolen samarbeider med, som PP-tjenesten, når behovet er til stede.

Opplæringslova § 10-3 sier at «skolen skal samarbeide med foreldra om opplæringa til eleven». Etter opplæringsforskrifta § 11-1 skal skolen fra 1. trinn til vg2 holde foreldremøte i starten av hvert skoleår, og i grunnskolen minst to ganger i året invitere foreldrene til en planlagt samtale med kontaktlæreren. Udir skriver at skolen har det overordnede ansvaret for samarbeidet, og at arbeidet med språklige og andre barrierer kan handle om å «aktivt bruke tolk eller få viktig informasjon oversatt til flerspråklige foreldre».

Når samtalen trenger tolk

Tolkeloven § 6 sier at tolk skal brukes når det er nødvendig for rettssikkerheten eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Det skal blant annet legges vekt på om partene kan kommunisere forsvarlig uten tolk, og på sakens alvorlighet og karakter. Udir og IMDi gir eksempler fra skolen:

Oppstarts- og utviklingssamtaler. Udir skriver at det kan være aktuelt å bruke tolk når skolen følger opp elever gjennom slike samtaler.
Skolemiljø og tilrettelegging. Udir nevner saker om skolemiljø, særskilt språkopplæring, spesialpedagogisk hjelp og individuell tilrettelegging. IMDi nevner saker om fysisk og psykososialt skolemiljø og særskilt tilrettelegging.
Foreldremøter, avhengig av tema. Ifølge Udir kan tolk være nødvendig hvis informasjonen er avgjørende for at foreldrene skal kunne ivareta barnets interesser, for eksempel i alvorlige saker om skolemiljø eller rus og ungdomskriminalitet.
Når dere er uenige om behovet. Er foreldre og ansatte uenige om det trengs tolk, bør det ifølge Udir «sannsynligvis brukes tolk».

IMDi skriver også at plikten ikke er ment å omfatte «alminnelige og hverdagslige samtaler med foreldre om barna deres eller om barnehagens eller skolens tilbud», og Udir skriver at det vanligvis ikke trengs tolk ved levering og henting. Samtidig minner Udir om at foreldre som klarer seg på norsk i hverdagen, kan misforstå når skolen bruker fagspråk. Hver samtale må vurderes for seg, og ansvaret for vurderingen ligger hos skolen. Denne guiden er veiledning, ikke juridisk rådgivning.

Eleven skal ikke tolke

Tolkeloven § 4: «Offentlige organer skal ikke bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon.» Med barn menes personer under 18 år, skriver IMDi. For skolen betyr det konkret:

Eleven tolker ikke for foreldrene sine. Heller ikke når eleven eller foreldrene ønsker det. IMDi skriver at forbudet ikke faller bort selv om barnet eller foreldrene samtykker.
Eleven kan være med som elev. Elever som har fylt tolv år, har rett til å være med i samtalen etter opplæringsforskrifta § 11-1. Da er eleven deltaker, ikke tolk.
Eleven skal heller ikke formidle beskjeden senere. Forbudet gjelder også annen formidling av informasjon. IMDi skriver at man ikke skal be et barn forklare innholdet i et vedtak, eller notere et budskap på vegne av det offentlige for å formidle det muntlig senere.
Heller ikke familie eller naboer. Udir skriver at søsken, ektefeller, slektninger, naboer eller kollegaer av foreldrene ikke skal brukes som tolk.

Unntak fra § 4 kan gjøres i nødssituasjoner, eller når det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene ellers må anses forsvarlig. For det siste unntaket skriver IMDi at terskelen er høy, at det bare kan være aktuelt i hverdagslige saker, og at det ikke er forsvarlig hvis det finnes andre måter å få tolket på.

Slik bestiller du tolk

Det er skolen som bestiller tolken, ikke familien. IMDi beskriver tre veier:

Kommunens egen ordning. Sjekk om kommunen har en tolketjeneste eller en rammeavtale. IMDi lister kommunale tolketjenester i Oslo, Drammen, Bergen, Trondheim, Lørenskog, Kristiansand, Larvik og Porsgrunn/Skien.
Direkte fra Nasjonalt tolkeregister. Tolker i tolkeregisteret som har oppgitt kontaktopplysninger, kan kontaktes direkte. IMDi foreslår SMS eller e-post, fordi tolker ikke kan svare telefonen mens de tolker.
Et tolkebyrå. Byrået finner tolk, avtaler oppdraget og håndterer faktura og honorar. Det finnes både kommunale og private leverandører.

Bestill tidlig

IMDi skriver at kvalifiserte tolker i mange språk er «et knapphetsgode», og råder deg til å bestille i god tid og gjerne avtale tidspunktet med tolken før du avtaler det med familien. Trondheim kommunes tolketjeneste gir samme råd for foreldremøter: forhør deg om tilgjengelighet før møtedatoen settes. I Trondheim dekker tolketjenestens budsjett i regelen tolking for kommunens enheter, men ikke når tolken bestilles senere enn 7 dager før oppdraget, eller senere enn 3 uker før større møter. Hva tolking koster, står i guiden Hva koster en tolk?

Oppmøte, skjerm eller telefon

Tolkeloven § 8 tillater alle tre. IMDi foretrekker at tolken møter opp, kaller skjermtolking et godt alternativ og skriver at telefontolking som hovedregel bare bør brukes til kortere samtaler. Samtaler med mange deltakere, sensitive tema og samtaler der det kan være et tillitsproblem, er blant situasjonene der IMDi mener fremmøtetolking bør være første valg. Ved skjerm og telefon råder Trondheim kommune deg til å teste utstyret på forhånd og avtale hva dere gjør hvis forbindelsen brytes.

Sjekkliste for samtalen

Rådene er fra IMDi, Udir og Trondheim kommunes tolketjeneste.

Oppgi språk og dialekt. Landbakgrunn er ikke alltid nok, skriver Trondheim kommune.
Gi tolken informasjon på forhånd. Tid og sted, tema, hvem som deltar og hvilke roller de har, hvem tolken skal tolke for, og dokumenter dere vil vise til. Tolken har taushetsplikt.
Sett av ekstra tid. Alt skal sies to ganger, og tolken trenger pauser. IMDi råder til pause minst hvert 45. minutt.
Ta en kort forsamtale med tolken. Udir råder skolen til å ta initiativet. IMDi skriver at en forsamtale tar noen minutter.
Plasser tolken nøytralt. For eksempel ved enden av bordet, slik at tolken ser og hører begge parter uten å signalisere «parti».
Forklar tolkens rolle i starten. Tolken gjengir det som sies, er upartisk og har taushetsplikt.
Snakk direkte til foreldrene, kort og klart. Ikke si «spør ham om han vil…», men «vil du?». Gi tolken tid til å tolke, og vær forberedt på å forklare skolens egne begreper.
Sjekk at dere har forstått hverandre. Still kontrollspørsmål, eller be foreldrene forklare med egne ord hva de har forstått.
Tolken skal bare tolke. Ikke be om tolkens mening, og ikke la tolken være alene med familien før, under eller etter samtalen.

Hvor en oversettelsesstasjon kan hjelpe

Mellom samtalene som krever tolk, ligger den daglige kontakten med hjemmet. IMDi skriver at KI kan brukes i enkle og uformelle henvendelser så lenge rettssikkerheten ikke står på spill og kommunikasjonen kan gjennomføres forsvarlig. Koine Station er et nettbrett som er paret til ett rom, og på en skole viser startskjermen to valg: Undervisning og Samtale med elev eller forelder.

Korte, praktiske beskjeder. I en samtale over bordet ligger nettbrettet flatt mellom dere, og hver side leser og hører den andres ord på sitt eget språk. Eller hver person skanner en QR-kode og bruker sin egen telefon.
Avtaler om samtalen med tolk. Tidspunkt, rom og hvilket språk familien trenger, er en kort og praktisk utveksling. Selve samtalen får tolken.
Undervisning og møter der tilhørerne følger med. Et trykk på Undervisning viser en QR-kode, og de som skanner den, får tale eller teksting på sitt språk på egen telefon. Om et foreldremøte krever tolk, avhenger ifølge IMDi av temaet, så vurder det før møtet.

Stasjonen bruker maskinoversettelse, merket som det, og trenger rommets Wi-Fi. Den er ikke for samtaler der tolkeloven, rettssikkerheten eller forsvarlig tjeneste krever tolk. Der bestiller skolen tolk. Les mer om grensen i guiden Tolkeloven og maskinoversettelse, eller om Koine for skoler.

Spørsmål

Vanlige spørsmål.

Kan eleven tolke for foreldrene sine i foreldresamtalen?

Nei. Tolkeloven § 4 forbyr offentlige organer, også skoler, å bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon, og IMDi skriver at forbudet gjelder selv om barnet eller foreldrene samtykker. Elever som har fylt tolv år, har rett til å være med i samtalen, men som deltakere, ikke som tolk.

Må skolen bruke kvalifisert tolk?

Der tolkeloven krever tolk, skal tolken etter § 7 være kvalifisert, det vil si oppfylle kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister. Kravet har dispensasjon fram til 31. desember 2026, men IMDi anbefaler kvalifisert tolk også nå, og Udir skriver at kommuner og fylkeskommuner skal benytte kvalifiserte tolker.

Hvem betaler tolken, skolen eller foreldrene?

Skolen bestiller tolken, og IMDi omtaler dekning av tolkeutgifter som det offentlige organets ansvar. Tolkeloven har ikke egne regler om dette, og egenandel kan ifølge IMDi bare kreves når det er hjemlet i lov eller forskrift. Priseksempler finner du i guiden Hva koster en tolk?

Kan en tospråklig lærer tolke i samtalen?

Udir skriver at skolen kan bruke ansatte med flerspråklig bakgrunn i kommunikasjon med elever og foreldre, men ikke som tolk i situasjoner der det er krav om kvalifisert tolk. IMDi fraråder å la tospråklige kolleger som er ansatt til andre oppgaver, tolke.

Hvor lang tid i forveien må vi bestille tolk?

Så tidlig som mulig. IMDi skriver at det kan være vanskelig å få kvalifisert tolk på kort varsel. I Trondheim dekker tolketjenestens budsjett ikke tolking som kommunens enheter bestiller senere enn 7 dager før, eller 3 uker før større møter, og byrået Diction regner tre virkedagers varsel eller mindre som hastebestilling med 50 prosent hastegebyr.

Kan vi bruke telefontolk til foreldresamtalen?

Loven tillater det. IMDi skriver at telefontolking som hovedregel bare bør brukes til kortere samtaler, og at skjermtolking er et godt alternativ når tolken ikke kan møte. Samtaler med mange deltakere eller sensitive tema egner seg ifølge IMDi dårlig for både telefon og skjerm.

Kilder: tolkeloven, opplæringslova og opplæringsforskrifta kapittel 11 på lovdata.no, Udir om bruk av tolk i barnehagen og skolen og samarbeid mellom hjem og skole, IMDis veileder til tolkeloven, kapittel 2, kapittel 3 og kapittel 4, IMDi om tolkeloven og KI, å bestille tolk, ulike måter å tolke på og å forberede en tolket samtale, Trondheim kommunes tolketjeneste og Diction, sjekket 17. september 2026. Fakta om Koine er fra Station-siden og utdanningssiden.

Se Koine Station Snakk med oss