Når trenger dere tolk, og når holder en Koine Station?
Har samtalen rettslig, medisinsk eller økonomisk betydning, eller krever loven det, trenger dere kvalifisert tolk, og det endrer ingen programvare på. Tolkeloven legger den plikten på offentlige organer, og IMDi, som er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor, skriver at det kan være forsvarlig å bruke KI ved enkle og uformelle henvendelser og korte samtaler i skranke eller på telefon, så lenge rettssikkerheten ikke står på spill. En Koine Station er laget for nettopp disse hverdagssamtalene, som en skole eller en kommune aldri kunne ha bestilt tolk til, fordi det er for mange av dem, de er for korte, og ingen visste at de ville komme.
Hva hver av dem er til for, og hva det koster.
De juridiske opplysningene er fra tolkeloven og fra IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), som er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. Prisene er det tre norske tolketjenester publiserer, oppgitt eks. mva. og sjekket 17. september 2026. En strek betyr at vi ikke fant det publisert.
| Hva | En kvalifisert tolk | Koine Station |
|---|---|---|
| Hva det er | En faglært tolk oppført i Nasjonalt tolkeregister, til stede i rommet eller via telefon eller skjerm, som har et faglig ansvar for det som blir sagt. | Et nettbrett paret til ett rom. Maskinoversettelse av en samtale over bordet, begge veier, merket som maskinoversettelse. |
| Når det er riktig valg | Når tolkeloven krever det: når det følger av annen lov, eller når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. IMDi: i slike situasjoner er det «kun kvalifisert menneskelig tolk som kan sikre rettssikkerheten». | Det IMDi beskriver som enkle og uformelle henvendelser og korte samtaler i skranke eller på telefon, der IMDi skriver at det ikke er i strid med tolkeloven å bruke KI, så lenge rettssikkerheten ikke står på spill. |
| Språk | I Nasjonalt tolkeregister finnes kvalifiserte tolker i over 70 språk. IMDi: «I mange språk er kvalifiserte tolker et knapphetsgode.» | 70 språk, hvorav 57 med oversatt tale. |
| Bestilling i forveien | IMDi: bestill tolk i god tid; det kan være vanskelig å få tak i kvalifiserte tolker på kort varsel. I Trondheim kommune dekker tolketjenestens budsjett ikke tolkeutgiftene hvis en kommunal enhet bestiller tolk senere enn 7 dager før oppdragets start (senere enn 3 uker til større møter). Ett byrå regner bestillinger med tre virkedagers varsel eller mindre som hastebestillinger, med et hastegebyr på 50 prosent. Et annet skriver at du kan få kvalifisert tolk på minutters varsel. | Ingen. Nettbrettet står allerede i rommet; ett trykk starter samtalen. |
| Kostnad | Tolketjenesten i Bergen kommune: 1 052 kr per time for fremmøtetolking, telefontolking og skjermtolking, med minstesats på én time og deretter 526 kr per påbegynte halvtime; 1 578 kr per time på helge- og høytidsdager. Private byråer publiserer fra 600 kr per time for telefontolking, for minimum én times oppdrag, og startpriser fra 1 499 til 2 649 kr per påbegynt tolketime avhengig av tolkebevis og om tolken møter opp; ett av dem oppgir at timeprisen vanligvis er dobbelt så høy før kl. 08.00, etter kl. 17.00 og i helger. Alle priser eks. mva. | De samme språktimene som alle andre Koine-økter: én per språk, bare mens mikrofonen er på, på organisasjonsplanen. Nettbrettet, stativet og mikrofonsettet prises per rom. |
| Hvem som er i rommet | En tredje person, eller en stemme på telefonen eller et ansikt på en skjerm. Tolkeloven tillater fjerntolking, og det offentlige organet skal da sikre tilfredsstillende tekniske løsninger, opplæring av ansatte og ivaretakelse av personvernet. | Bare dere to og et nettbrett som ligger flatt mellom dere, eller hver sin egen telefon. |
| Hva som lagres etterpå | Ingenting, med mindre dere skriver referat. Tolken har taushetsplikt. | Ingenting, med mindre organisasjonen velger å lagre samtalen i biblioteket sitt. Standard for en skole er bare direkte, uten opptak. |
| Ansvar for ordene | En fagperson i en av kvalifikasjonskategoriene A til E, som kan spørre, oppklare og si fra om en misforståelse. | En maskin. Den kan ta feil, den er merket som maskinoversettelse på hver skjerm, og de som sitter ved bordet, har fortsatt ansvaret for å kontrollere alt som er viktig. |
| Der den vinner | Hver samtale som betyr noe. Nyanser, tone, dialekt, muligheten til å stoppe opp og spørre. Og det er det eneste lovlige valget der tolkeloven gjelder. | Hundrevis av korte, uplanlagte samtaler i året som ingen ville ha bestilt tolk til, og forelderen eller innbyggeren som ellers blir møtt med et skuldertrekk eller et familiemedlem som blir satt til å tolke. |
Kilder: tolkeloven (lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv., i kraft fra 1. januar 2022), IMDi om tolkeloven og KI, når man må bruke tolk, bestilling av tolk og Nasjonalt tolkeregister; prisene til Tolketjenesten i Bergen kommune (per 1. januar 2025); prislistene til Diction og Tolk 24; Tolketjenesten i Trondheim kommune; Salita. Alt sjekket 17. september 2026. Tallene for Koine er fra Station-siden og prissiden. Er et tall utdatert, si fra.
Når tolk er det eneste riktige svaret
Tolkeloven gjelder for offentlige organer som bestiller og bruker tolk i Norge, og skal bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Når det følger av annen lov, eller når tolk er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste, skal det brukes kvalifisert tolk, det vil si en tolk som oppfyller kravene til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister. Det er forbudt å bruke barn som tolk, og ifølge IMDi skal du heller ikke bruke familiemedlemmer, venner eller tilfeldige personer som tolk.
IMDis veiledning om tolkeloven og KI, publisert i september 2025, trekker grensen tydelig. I situasjonene tolkeplikten omfatter, er det «kun kvalifisert menneskelig tolk som kan sikre rettssikkerheten og ivareta forsvarlig tjenesteyting». Det gjelder møtet om et barns omsorgssituasjon, samtalen med en saksbehandler om ytelser, legekonsultasjonen og alt annet som ender med en avgjørelse. Er dere usikre på om en samtale hører til blant disse, så behandle den som om den gjør det, og bestill tolk.
To ting er verdt å vite når dere gjør det. «I mange språk er kvalifiserte tolker et knapphetsgode», skriver IMDi, så bestill tidlig: én kommune dekker ikke tolkeutgiftene når tolk bestilles senere enn sju dager før oppdraget, og ett byrå legger på 50 prosent ved tre virkedagers varsel eller mindre. Og tolkeloven åpner uttrykkelig for tolking på telefon eller skjerm, og det offentlige organet skal da sikre tilfredsstillende tekniske løsninger, opplæring av ansatte og ivaretakelse av personvernet. Tolketjenesten i Bergen og Diction publiserer priser for tolking ved oppmøte, på telefon og på skjerm; Tolk 24 publiserer priser for telefontolking og fremmøtetolking.
Når Koine Station er riktig svar
Mellom samtalene som krever tolk, finnes hundrevis som aldri får tolk. En forelder som spør hvilken dag klassen har svømming. En innbygger i skranken som spør hvilket skjema som skal fylles ut, og hvor det skal leveres. En besøkende etter gudstjenesten som spør når neste gudstjeneste er. Moren til en ny elev som prøver å forklare at sønnen er allergisk mot nøtter. Samtalene er korte, uplanlagte og kommer hele tiden, og den ærlige beskrivelsen av hva som skjer i dag, er et skuldertrekk, en tospråklig kollega som blir dratt bort fra sitt eget arbeid, eller en telefon som sendes over skrivebordet.
IMDis egen veiledning om KI nevner nettopp denne kategorien: «enkle og uformelle henvendelser, korte samtaler i skranke eller på telefon, eller skriftlige oversettelser av mindre kritisk informasjon», der det, «så lenge rettssikkerheten ikke står på spill, og kommunikasjonen kan gjennomføres på en forsvarlig måte», ikke er «i strid med tolkeloven å ta i bruk slike løsninger». Det er denne samtalen stasjonen er laget for. Nettbrettet står allerede i rommet, paret til det, og ett trykk åpner en delt skjerm med hver persons språk på sin side. Ingen bestiller noe, ingen privat telefon går fra hånd til hånd, og samtalen koster organisasjonen de samme språktimene som alle andre økter, bare mens mikrofonen er på.
En stasjon gjør også noe en tolk ikke kan: den står der klokken 08.15 en tirsdag, når spørsmålet er lite og den som spør, ellers ville ha gått sin vei.
Det tabellen ikke kan vise
Maskinoversettelse tar av og til feil, og stasjonen sier det på skjermene sine. Det er håndterbart for et spørsmål om svømmedager og uakseptabelt for en beslutning om et barn, og det er hele poenget med grensen IMDi trekker. Den som leder samtalen, avgjør på hvilken side av grensen samtalen hører hjemme, og den avgjørelsen kan stasjonen ikke ta.
Kravet om å bruke kvalifisert tolk, til forskjell fra en hvilken som helst tolk, har dispensasjon i en overgangsperiode fram til 31. desember 2026, og Kongen kan forlenge dispensasjonen ved forskrift. IMDi anbefaler at det benyttes kvalifisert tolk også i dispensasjonsperioden. Dispensasjonen endrer ingenting ved plikten til å bruke tolk i det hele tatt.
Til slutt: prisene i tabellen er eksempler, ikke en markedsundersøkelse. Én kommunal tjeneste og to byråer publiserer prisene sine; to kjente byråer gjør det ikke. Har dere et faktisk tilbud foran dere, bruk det tallet i stedet for vårt.
Vanlige spørsmål.
Er det lovlig for en skole eller kommune å bruke maskinoversettelse med en forelder eller innbygger?
Ifølge IMDis veiledning om KI er svaret ja ved enkle og uformelle henvendelser og korte samtaler i skranke eller på telefon, og nei overalt der tolkeplikten i tolkeloven gjelder, altså når rettssikkerhet eller forsvarlig hjelp og tjeneste krever tolk. Det er det offentlige organet som vurderer hvilken kategori en samtale hører til i, og en Koine Station endrer ikke den plikten.
Kan en elev tolke for foreldrene sine?
Nei. Tolkeloven sier at offentlige organer ikke skal bruke barn til tolking eller annen formidling av informasjon. Unntak kan bare gjøres når det er nødvendig i nødssituasjoner, eller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses forsvarlig. IMDi skriver også at du ikke skal bruke familiemedlemmer, venner eller tilfeldige personer som tolk.
Hva koster en tolk i Norge?
Publiserte eksempler, eks. mva.: Tolketjenesten i Bergen kommune tar 1 052 kr per time med minstesats på én time, og 1 578 kr per time på helge- og høytidsdager; private byråer publiserer fra 600 kr per time for telefontolking til en startpris på 2 649 kr per påbegynt tolketime for en tolk med tolkebevis som møter opp, og ett av dem oppgir tillegg for kveld, helg og kort varsel. Andre byråer, som Hero Tolk og Salita, publiserer ingen priser.
Erstatter Koine Station telefontolking?
Nei. De dekker ulike samtaler. Telefon- og skjermtolking er lovlige måter å oppfylle plikten til å bruke tolk på; IMDi skriver at telefontolking som hovedregel bare bør benyttes til kortere samtaler. Stasjonen dekker de uformelle samtalene som uansett aldri ville blitt tolket.
Blir en samtale på Koine Station tatt opp?
Bare hvis organisasjonen slår det på. Som standard lagres ingenting, og standard for en skole er bare direkte, uten opptak. En kvalifisert tolk har taushetsplikt og lagrer heller ikke noe.
Kan vi bruke stasjonen til å avtale selve møtet med tolk?
Ja. Å avtale tidspunkt, rom og hvilket språk familien trenger, er nettopp den typen korte, praktiske samtale der IMDi skriver at det kan være forsvarlig å bruke KI. Selve møtet får så tolk.