Google Oversetter eller Koine Station til samtalen over bordet?

Når Google Oversetter er et bedre valg

De fleste samtaler som må oversettes, foregår ikke i et rom dere har kontroll over. De skjer i en korridor, på en parkeringsplass, i en butikk, på en tur. Der vinner appen den andre allerede har på telefonen, på alle punkter som betyr noe: den koster ingenting, den krever ikke oppsett, og Google sier at den er laget for å takle «travle flyplasser» og «en bråkete kafé». Snakker den besøkende et av de drøyt tretti språkene Google dekker og Koine ikke dekker, er valget tatt for deg.

Den vinner også når samtalen er kort. Å spørre hvilken buss man skal ta, krever ikke et nettbrett på stativ. Og kameraoversettelsen i Google Oversetter, 94 språk rettet mot et skilt eller et skjema, har ingen motsvarighet på en stasjon.

Én ting bør sjekkes før dere stoler på den: Googles KI-baserte direkteoversetting ble lansert i USA, India og Mexico i august 2025, og versjonen med hodetelefoner var fortsatt en betaversjon for Android i tre land ved utgangen av det året. Hva appen kan gjøre i landet deres den dagen dere trenger den, er verdt en test på to minutter på forhånd.

Når Koine Station er et bedre valg

Noen samtaler skjer i samme rom hver uke, med en ny person hver gang: foreldresamtalen etter foreldremøtet, innbyggeren i skranken på kommunen, den besøkende som blir igjen etter gudstjenesten. Tre ting endrer seg når det er situasjonen deres.

Den første er hvem som holder hva. Med én telefon holder den ene sin private telefon fram mot en fremmed, mens den andre leser halvparten av en liten skjerm opp ned eller venter på tur. På stasjonen ligger nettbrettet flatt mellom dere, delt i to halvdeler med hvert sitt språk, og det hører til rommet, ikke til noen av dere. Vil folk heller bruke egne telefoner, viser nettbrettet én QR-kode per språk, og hver av dem leser og lytter der.

Den andre er hva som skjer etterpå. Google viser transkripsjonen mens samtalen pågår; lagring eller eksport av den omtales ikke. En stasjon lagrer ingenting med mindre organisasjonen bestemmer det, og når den gjør det, havner samtalen i organisasjonens eget bibliotek, ikke i en ansatts private oversettelseslogg.

Den tredje er at nettbrettet allerede står der. Det er paret én gang, låst med PIN-kode og oppdateres fra konsollen, og den samme enheten sender undervisningen eller møtet ut til hver telefon i rommet en time senere. Ingens telefonbatteri, lagringsplass eller appversjon er en del av planen.

Det tabellen ikke kan vise

Begge er maskinoversettelse. Googles egen oppføring i appbutikken tar forbehold om at funksjonsstøtten varierer fra språk til språk, og vi hevder ikke at Koine oversetter bedre enn Google, eller omvendt. Forskjellene vi kan sammenligne, ligger i hvem som holder hva, hva som lagres, og hvor det kjører.

Ingen av dem erstatter en kvalifisert tolk der loven eller det som står på spill, krever det. I Norge har offentlige organer plikt etter tolkeloven til å bruke kvalifisert tolk i situasjonene loven omfatter, og en samtale med rettslige, medisinske eller økonomiske konsekvenser er ikke stedet for noen av verktøyene. Sammenligningen med tolk går gjennom dette.

Til slutt: Googles sterkeste personvernløfter, at oversettelsen blir på enheten og at lyden aldri lagres, er publisert for oversettelse av telefonsamtaler på Pixel, som er en annen funksjon enn samtalemodusen i Oversetter-appen. Vi fant ingen tilsvarende erklæring for appen, så tabellen viser en strek i stedet for en gjetning.